Dagens tema er spennende -fordi det er sjelden at man ser at bloggerne selv tenker over noe av det som kanskje er litt av utfordringen med blogging - hvor langt skal man gå på en blogg i forhold til å utlevere seg selv og sine meninger
Siden jeg ikke kan linke direkte til Ida Wulf sitt inlegg om dette så har jeg klippet det ut og det sier ganske mye om hennes måte å skrive på. Hun legger ut det meste - og ganske mye ulike bilder av seg selv også - helt åpent for alle på nettet - men det positive som dette innlegget er altså at hun tenker over det Det er bra.
Det er verdt for alle Media elskere å følge med på Ida Wulf da hun ble riks kjendis fordi en eller annen tv kanal eller noe sånt oppdaget henne - og plutselig var hun selve blogger prinsessen på nettet.
Teksten fra Ida Wulf 11,feb 2009 ligger under.
VG2: drøfte korleis ytringsfridom er ein føresetnad for frie medium og demokrati
VG2: gjere greie for typiske trekk ved journalistikk, reklame, propaganda, informasjon og underhaldning
VG2 : forme ut eigne journalistiske medieuttrykk i ulike kanalar og grunngje val av målgruppe, kanal og teknologi
VG3: diskutere konsekvensar medieutviklinga har for journalistrolla
VG3: skape og presentere eigne medieprodukt i ulike kombinasjonar av tekst, lyd og bilde og grunngje val av medium og publiseringsform
VG3: analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og diskutere opne og skjulte funksjonar
VG3: vurdere korleis media kan forme haldningar, normer og verdiar
dilemmasensuren
Jeg liker egentlig ikke å blogge om blogging, men nå må jeg bare. Jeg sliter nemlig med et lite dilemma hver gang jeg skal skrive et eller annet. Velger å kalle det for "dilemmasensuren". Det har seg nemlig slik at alle jeg kjenner og har noe med å gjøre leser bloggen min, og av og til får jeg ikke skrevet noe som helst. Dette foregår i tankene mine før jeg poster et innlegg: hmm, kanskje hun blir sur for det? Ok, jeg fjerner litt. Shit, mormor skal jo lese dette. Da må jeg i hvert fall omformulere meg. Mamma kommer til å be meg fjerne det bildet der, kanskje jeg bare skal la være å legge det ut? Uff, nå kommer han til å tro at jeg henger han ut. Får jeg sparken hvis jeg skriver om dette? Går jeg ned en karakter i naturfag om jeg spøker med dette temaet? Det kan rett og slett bli vanskelig å være ærlig når jeg tenker over konsekvensene. Kanskje jeg bare burde gi faen (nå skrev jeg et banneord, kanskje den lokale presten leser dette og nekter meg et kirkelig bryllup? ) i å tenke så mye, og skrive "YTRINGSFRIHET" med sort sprittusj i panna? Jeg har så mye jeg har lyst til å fortelle dere, så mange personskildringer, irritasjoner, morsomheter og hemmeligheter - jeg blir gal! Men dere skal vite at jeg skriver det til dere. Det ser bare aldri dagens lys.Sensurerer dere bloggen deres fordi dere er redd for konsekvensene av det dere skriver? Er det noen som leser bloggen deres som dere skulle ønske at absolutt ikke leste den?
11.feb.2009 @ 13:27 Permalink My everyday (107) Trackback (0)
tirsdag 17. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Må bare legge til en kommentar som lå som en kommentar hos Ida Wolf som sier mer om emnet:
Postet av: Tina Marie
Jeg sensurerer ingenting.
Men, jeg kan tillate meg det, i og med at jeg har en lukket blogg og kan kontrollere nøyaktig hvem som leser hva jeg skriver.
Jeg har flere ganger vurdert å åpne bloggen, fordi tilbakemeldinger fra de som har tilgang gir meg lyst til å teste hvordan den ville gjort seg ute i den store bloggeverden, men da jeg vurderte det opp mot fullstendig skrivefrihet var det ikke så vanskelig å avgjøre at skrivefrihet vant.
Jeg innrømmer det, jeg liker å skrive om utspekulerte hevnaksjoner jeg utsetter tankeløse ekskjærester/-samboere for,
jeg liker å kunne sitere folk som ytrer uintelligente dumheter,
jeg liker å kunne skrive rett ut at jeg synes universitetets biofysikkprofessor er en feit jakokse som burde skaffe seg en legefrakk to størrelser større fordi den han har nå snart mister to knapper i mageregionen.
Mest av alt liker jeg å skrive lange, kontroversielle, politisk lite korrekte innlegg hvor jeg setter meninger som har falt ned i hodet mitt helt ut på den ytterste spiss, og harselerer på en måte som hvis jeg åpnet bloggen muligens ville ført til tvangstrøye og polstret rom umiddelbart.
Jeg ser problemstillingen din, virkelig.
En vanskelig balansegang, for blogger med sensur blir raskt kjedelige og overfladiske. Men jeg synes du har funnet en fin middelvei, og det er vel nettopp derfor du har blitt så stor som du er!
Hva med å opprette en stengt blogg hvor du poster de innleggene som aldri fikk se dagens lys her? Dit kan du jo invitere menneskene du ønsker skal lese det du eliminerte på grunn av naboen, naturfagslæreren eller folk på bussen...
12.feb.2009 @ 03:57
URL: http://www.tinamarie.no
I wish not concur on it. I assume precise post. Especially the designation attracted me to study the unscathed story.
Legg inn en kommentar